Fødsels-, mødre- og barnehjem under Lebensborn e.V.

Heime Hochland in Steinhöring bei Ebersberg

Heim Hochland in Steinhöring hvor det hele startet i 1936.

(15. aug 1936 - apil 1945)
Kjøpt av Lebensborn e.V. i 1936 som foreningens første fødehjem innredet for 50 mødre og 109 barn (1940). Da amerikanerne ankom stedet i 1945 var der ca. 300 barn. Stedet ble senere omgjordt til barnesykehus med 240 senger. I 1971 ble det atter omgjordt, denne gang til hjem for vanføre.

1934 war dann eine SA-Nachrichtenschule untergebracht. 1936 kaufte es der Verein Lebensborn e.V. und errichtete dort sein erstes Entbindungsheim „Heim Hochland", durch aufwendige Aus- u. Erweiterungsbauten gab es ab 1940 dort 50 Mütterbetten und 109 Kinderbetten. Beim Einmarsch der Amerikaner waren dort ca. 300 Kinder auch aus vielen anderen Lebensbornheimen. Diese setzten den Kinderarzt Dr. Josef Kleinle zur Betreuung ein unterstützt von Pfarrer Köppl und Baron Otto von Feury, sowie vom Caritasverband der Erzdiözese München und Freising und Solanusschwestern aus Landshut. Es entstand später daraus ein Kinderkrankenhaus mit 240 Betten, welches für den Landkreis Ebersberg und die fünf umliegenden Landkreise zuständige war. 1960 übernahmen die Solanusschwestern vom Caritasverband die Trägerschaft. Im Juli 1971 wurde das Kinderkrankenhaus aufgelöst. Im Sommer 1971 übernahm die Kath. Jugendfürsorge der Erzdiözese München u. Freising die Gebäude und das Gelände. Das Ziel war: behinderten Jugendlichen und Erwachsenen eine Heimat zu geben.
Sakset fra: http://www.gemeinde-steinhoering.de/

Heim Hurdalsverk.

Heim Hurdalsverk var først ute i Norge.

Hurdal Glassverk var et foretak som ble oppretta i 1755 med det formål å produsere glass. Verket var i drift til 1895. Etter at glassproduksjonen stanset og frem til 2. verdenskrig ble stedet brukt som herregård og hotell. Under krigen (fra juni 1941) brukte tyskerne det som Mutterheim i sitt Lebensbornprogram. Da krigen var slutt kjøpte Norsk Luthers Misjonssamband Hurdal Verk og startet opp Hurdal Verk folkehøgskole.
Sakset fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Hurdal_Glassverk
Heim Hurdalsverk hadde plass for 40 mødre og 80 barn.

Kinderheim Godthaab - Godthaab, Bærum.

Kinderheim Godthaab.

Siden 1925 har Godthaab vært i kontinuerlig drift som rekonvalesenthjem med unntak av en periode i forbindelse med 2. verdenskrig. Da ble Godthaab rekvirert av tyske myndigheter og benyttet til Lebensborn; et tilbud som var planlagt som et rasepolitisk virkemiddel fra Hitlers side, men som mer fungerte som et omsorgstilbud for barn, hvor fedrene var tyske og mødrene norske. --
Sakset fra "Godthaab Rehabiliteringssenter": Historie
Etablert i 1942 med plass for 145 barn, utvidet i 1943 til 250 barn.

Heim Klekken.

Klækken, gårdsbruk - skysstasjon - banklokale - skolestue - hotell
Her kjempet kaptein Lorentz Brinch og hans norske styrker en håpløs kamp mot fremstormende tyskere 16. april 1940. Den dagen gikk Klækken Turisthotell opp i flammer. Takket være iherdig og snarrådig innsats fra gode lokalpatrioter med forbindelser i byggevarebransjen fikk man gjenreist Klækken etter brannen i 1940 på rekordtid. Men det førte også raskt til at hotellet ble beslaglagt av tyskerne - til fødehjem for tyske soldaters norske venninner. Først i 1945 kunne Klækken gjenåpnes som hotell. --
Sakset fra en tidligere presentasjon av - "Klækken hotell"
Etablerti mai 1942.

Heim Geilo - Dr. Holms Hotell.

Dr. Holms hotell ble under krigen overtatt av de tyske okkupantene og brukt som rekreasjonssted for mannskaper fra ubåtflåten. Tjenesten om bord i ubåtene i Norskehavet og Barentshavet var noe av det farligste og mest nerveslitende en soldat kunne oppleve. Etter lange tokt under vann fikk mannskapene 14 dagers hvile på hotellet i høyfjellet.
Franske damer.
Og den 18. august 1943 kom til Geilo 18 meget velkledde franske damer. De var engasjert på såkalt «kunstnerkontrakt» med fast månedsgasje, god forpleining og innkvartering på dobbeltrom. Ubåtmannskapene fikk altså ikke bare hvile, mat og drikke, de fikk også sex.
Legene hadde også tilsynet med fødende norske kvinner og deres barn i Lebensborn-fløyen på hotellets østside. Lebensborn - «Livskilde». Det var en institusjon grunnlagt av Reichsführer SS Heinrich Himmler. Formålet var å ta seg av «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn.
Sakset fra artikkelen "En reise i fortiden" i VG 22/04 2000.
Geilo ble etablerti 1942 med plass for 60 mødre og 20 barn.

Kinderheim Stalheim.

Kinderheim Stalheim.

Da tyske tropper invaderte Norge den 9. april 1940, evakuerte mange mennesker fra Bergen til steder som Stalheim. Selv om hotellet bare hadde 160 senger, kunne det være mer enn 600 mennesker som overnattet her. Sent i april ble imidlertid også Stalheim okkupert, og de tyske styrkene overtok hotellet. 
Grunnet Stalheims gunstige strategiske plassering kunne tyskerne nå kontrollere hele Nærøydalen fra sine stillinger som de bygget på platået.  Disse bunkerne er fremdeles intakte, og ned  til en av dem, "Lorelei",  går det en trapp fra hotellhagen. Stalheim Hotel ble først brukt som rekreasjonssted for høyere tyske offiserer. Så i 1943 ble hotellet tatt i bruk som barnehjem gjennom Hitlers Lebensborn prosjekt.  Interiøret ble da tilpasset barna, bord- og stol bein ble kuttet ned til passende høyde og spisesalen ble dekorert med scener fra brødrene Grimms eventyr. --
Etter krigen var Stalheim Hotel i normal drift frem til natt til 22. juni 1959, da brann rammet Stalheim Hotel for tredje gang.  Hotellet brant ned til grunnen og 25 mennesker omkom i den eksplosive brannen. --
Sakset fra "Stalheims historie" hvor ovenfor stående avsnitt nå synes å være fjernet.
Stalheim ble etablert 1943 med plass for 100 barn.

Heim Os - Moldegaard.

Heim Os.

Det store hovedhuset som eldre osinger husker, ble bygget av Johan Anton Mohr Mowinckel (1843 – 1918) fra Bergen. Han kjøpte gården i 1883. Sønnen, Johan Ludwig Mowinckel, utvidet huset og parken og så til at gården ble drevet mønstergyldig. Så kom okkupasjonen. Tyskerne konfiskerte Moldegaard. Etter okkupasjonen ble nytt bolighus bygget nede i parken, mens ”vanlige folk” fikk innpass i det gamle hovedhuset: Statens lærerinneskole i husstell fikk sin avdeling her. Skolen ble flyttet til den nye lærerskolen på Landås i Bergen i 1965. Da ble Moldegaards hovedhus revet.
Sakset fra: http://www.moldegard.com/36022943.
Os ble etablert for 80 barn, men kom vistnok ikke i bruk.

Mütterheim Bergen - Hop.

Barnebok i Erling Vatne, Førde sitt eie.

Etablert 1943 for 20 mødre og 6 barn.
Ikke så mye mer vi vet om dette stedet. Huset skal ha vært Hopsvegen 120, Hop pr. Bergen.

Stadtheim Oslo - Den Polske Republikkens Ambassade.

Stadtheim Oslo.

Villaen ved Olav Kyrres plass 1 er tegnet av arkitekten Herman Major Backer og ble bygget for Christian Fredrik Strøm ( 1862-1940) i perioden 1915-1918. --
Under krigsårene ble villaen rekvirert av tyskerne (oktober 1940) for institusjonen Lebensborn. Fra februar 1942 til mai 1945 fungerte den som et slags pensjonat for vordende mødre. Det bodde ca. 20-30 kvinner der og seks barn. --
Sakset fra en tidligere utgave av "Den Polske Republikkens Ambassade i Oslo - bygningens historie"

Stadtheim Drontheim - Singsaker gård.

Stadtheim Drontheim.

Nedre Alle 16, tidligere Singsaker gård. Etablert i juni 1942.
En ypperlig presentasjon finner du her

Heim Hösbjör - Høsbjør hotell

I 1916 startet byggingen av hotellet på Høsbjør - Pattersons Høsbjør Turisthotell A/S. 18. desember 1919 ble hotellet høytidelig åpnet. Hotelldrifta seilte i medvind fram til okkupasjonen. Under krigshandlingene ble hotellet en periode rekvirert til feltsjukehus. Etter hvert ble toppfolkene i NS-partiet interessert i hotellet, og forsøkte å tilegne seg stedet gjennom et andelslag. I mai 1942 ble hotellet plutselig beslaglagt av det tyske Gestapo, uten skriftlig rekvisisjon. Høsbjør skulle brukes av "Lebensborn Mutterhilfe" som tok seg av tyske soldatbarn født av norske mødre under okkupasjonen. Men beslaglegginga ble opphevet etter et par måneder. I stedet skulle hotellet overleveres ministerpresident Quisling. Eieren av hotellet Gunnar Kappe protesterte energisk, og det ble en større sak ut av dette som til slutt endte med at hele eiendommen ble levert tilbake 15. mai 1943. Kilde.

Heim Holleby - Holleby gods.

Eneste antydning til at dette stedet har vært inne i bildet som Lebensbornhjem er en oppramsing i "Norge under okupasjoene". Sitat: "For 1941 regnet man med 2 337 000,- Riksmark eller vel 4 millioner kroner i utgifter til Lebensborn. Det omfattet kjøp og ombygging av flere større bygninger for formålet, bl.a. Holleby gård i Østfold, hotellet Hurdal Verk, oppholdssted for vordende mødre i Oslo, barne- og mødrehjem i Bergen og Trondheim."
Noen som kan bekrefte eller avkrefte? E-post til pauljuu@online.no