Litteraturliste

 

 De gikk ikke fri 

 Forfatter: Ebba D. Drolshagen

Oktoberforlag 2009

Kvinnene som elsket okkupasjsonsmakten

De gikk ikke fri er en undersøkelse av kjærlighetslivet i krigstid og en utforskning av hvilken kontakt somkan oppstå når de okkuperte og fienden lever side om side. Var det støre forbrytelse å bli sett hånd i hånd med en stysk soldat enn å tjene på salg av tjenster og varer til okkupasjonsstyrkene? Er det å forelske seg i fienden ensbetydende med å svike landet sitt.

Ebba D. Drolshagen har snakket med kvinner som hadde forhold til tyske soldater under den andre verdenskrig - i Frankrike, Nederland, Danmark og ikke minst i Norge. Med kvinnenes ulike historier som bakgrunn, søker Drolshagen å belyse kjærlighet i krig som et offentlig anliggende og som høyst personlig opplevelse.

 

 Lebensborn 6210

Forfatter: Per Arne Løhr Meek

Ibs forlag, Kristiansund

Per Arne Løhr Meek var det første norske krigsbarn som sto frem i offentligheten og fortalte sin historie. Han var ett av over 10 000 norske barn som ble født med norsk mor og tysk soldat under den andre verdenskrig. I de tyske Lebensbornprotokollene var han oppført med nummeret 6210.

Historien til Per Arne er langt fra unik. De fleste krigsbarna måtte finne seg i avskyelige overgrep, både av psykis og fysisk art. Trakasseringer og avstraffelser fra både jevnaldrene og voksne hørte med til hverdagen.

 Krigsbarn i fredstid

Forfatter: Kjersti Ericson og Eva Simonsen

Forlag: Universitetsforlaget (2005)

Konfliktlinjene fra okkupasjonens dager satte sitt preg på Norge også i fredstid. Blandt dem som fikk merke dette, var barn av tyske soldater og norske kvinner. Offesielt het de krigsbarn, men på folkemunne ble de kalt tyskerunger. Hvordan ble oppveksten deres? Her fortelles det om hva som skjedde i hjem og skole, i nærmiljøet og på institusjonene. Gjennom krigsbarns livshistorier får vi et bilde av etterkrigs-Norge, der nye mønstre og sammenhenger trer frem.

Boken bygger på forfatternes intervjuer med krigsbarn som vokste opp opp i Norge, supplert med intervjuer av norske krigsbarn oppvokst i Sverige og Tyskland.

Den vennlige fienden

Forfatter: Ebba D. Drolshagen

Forlag: Spartacus

I det okkuperte Norge var det ikke alltid tydelig hvem som var venn og hvem som var fiende. det var ikke til å unngå at tyske soldater og norsk sivilbefolkning fikk tett kontakt med hverandre. Det oppsto et okkupasjonssamfunn med egne regler, omgangsformer, farer og muligheter.

Gjennom personlige historier fra nordmenn og tyske soldater utplassert over hele landet, forteller denne boken historien om hverdagens samarbeid og integrasjon.

Mye av dette ble fortiet etter krigen. Svært mange tyskere som hadde vært i Norge under krigen husket senere sin tid der som "de beste år av mitt liv".

 Tyskerjentene

Forfatter: Helle Aarnes

Forlag: Gyldendal

Tyskerjentene er en rystende beretning omen mørk side av vår krigshistorie.

De norske tyskerjentene var langt flere enn de fleste er klar over. Den offisielle norske krigshistorien forteller lite om vår behandling av disse kvinnene. De brøt ingen lov, med de valgte fiendenes menn. Straffen var knaldhard. Mange ble skamklippet av mobben. Langt flere ble utsattfor grove statlige overgrep. I denne boken møter vi Else som ble internert og deportert til Tyskland. Gudrun som ble lobotomert, Therese som måtte gi bort datteren, og Ellen som fikk barn hos naziorganisasjonen Lebensborn. Det er krigshistorien vi aldri fikk høre.

 Vi kalte dem tyskertøser

Forfatter: Terje Andreas Pedersen

Forlag: Spartacus Forlag

Vi har alle hørt uttrykket, men hva vet vi egentlig om dem, jentene som ble kalt tyskertøser? I Vi kalte den tyskertøser har historiker Terje Andreas Pedersen brukt et rikt kildematerieale for å gi oss innblikk i tyskerjentenes skjebner. Han tar for seg tiden under og etter okkupasjonen og gir svar på hvem disse jentene var, hva som lå til grunn for de valgene de gjorde og hvordan de ble behandlet av myndighetene og av befolkningen for øvrig.

Pedersen belyser sider ved tyskerjentenes historie som er ukjente for de fleste av oss. Ved å både presentere statistikk og å trekke frem en rekke enkeltskjebner, viser han oss hvor sammensatt denne gruppen egentlig var. Vi kalte dem tyskertøser er inndelt i små kapitler, formulert som spørsmål og svar.

Siktet som tyskertøs -Rettsoppgjøret i videre forstand

Forfatter: Knut Papendorf

Novus Forlag 2015

Knut Papendorf er professor i rettssosiologi ved Unversitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Han har publisert en rekke studier på det kriminologiske, rettssosiologiske og rettspolitiske felt. 

... ingen lov er brutt, ingen domstol traff eller kontrollerte avgjørelsene. Papendorf viser i denne boken at myndighetene med åpne øyne vedtok autoritære tiltak mot unge kvinner også uten at staten kunne ha noen grunn til å føle seg truet. Unntakstilstanden vedvarte med andre ord langt ut over frigjøringen.

Krigsbarnet Karl

En annerledes historie skrevet av Karl, et av de over 10 000 krigsbarna med norsk mor og tysk far fra Den 2. verdenskrig. En selvbiografi som gir oss innsikt i det å bli adoptert bort, og det å vokse opp med åket etter sin tyske far og norske mor. Med sin åpenhet forteller han blandt annet om det å leve identitesløs.

Karls historie er et viktig bidrag til den norske krogshistorien

Verschweigende offer der SS

Lebensborn-Kinder erzählen ihr Leben

Engelsdorfer Verlag

"Ich bin ein Lebensborn-Kind, aber auch ein Kriegskind. Ich gehöre der Generation av, die das Schweigen der Mütter quasi mit der Muttermilch eingesogen hat. Es gilt, das Schweigen unserer Mütter zu durchbrechen, dem Unrecht ein Gesivht su geben und Geschichte werden zu lassen. Wir können nichts ändern, aber wir müssen reden. Wir dürfen uns nicht länger hinter unserer Scham verstecken. Wir sind die Letzen einer Kriegsgeneration, in der das Schweigen Plicht war. Offen zu reden, das sind wir uns selbst schuldig. Zeugnis abzulegen. Insbesondere gengenåuber der Jugend und unseren Enkeltn, die ohne eine vorgefertigte Meinung unser Thema zu dem ihren machen"

Vi som aldri kan glemme

Møte med krigens barn

Forfatter: Randi Bratteli

Forlag: Gyldendal

Hva har de til felles - tyskerungen som ble født våren 1945 og hele livet drømte om å få møte sin far, sønnen til motstandsmannen som nle skutt i 1942, og datteren til en av stor-nazistene?

De bærer krigen med seg som skjebne.

I denne boka lar Randi Bratteli oss møte mennesker som åpent forteller om sin barndom og om et liv som ble merket av krigen.

Kjærligheten har ingen vilje

Norske tyskerjenter  bak jernteppet og Berlin-mur

Forfatter: Astrid Daatland Leira

Forlag: Tiden

En oppsiktsvekkende beretning om en gruppe norske kvinner som, under og etter krigen, giftet seg med tyske soldater og havnet i Østsonen. De står fram og forteller om at sosialt press som var så sterkt at de følte seg tvunget til å dra fra Norge. Andre var så forelsket at de overhodet ikke tenkete på konsekvensene.

De forteller om et hverdagsslit og en kamp for den dagelige brødsmulem som i dag virker nesten ubegripelig. Men verst for dem alle var at veien hjem ble stengt.

En viktig og opprivende bok om et nesten nørklagt kapittel i norsk samtidshistorie.

Skammens barn

Forfatter: Veslemøy Kjendsli

Forlag:Metope

Turid er "tyskerunge", barn av en tysk soldat og en norsk mor. Hun er en av flere tusen som ikke kjenner sin egen indentitet. Hun er "skammens barn". et barn av krigen.

Dette er en sann historie fra 1986. Den forteller om en helt spesiell skjebne - en skjebne som likevel deles av mange. Og den forteller om en kamp for retten til å kjenne sitt eget liv.

Dømte kvinner

Forfatter: Sigurd Senje

Forlag: PAX

 

"Tyskertøser" og frontsøstre", to begreper som er sterkt negativt ladet, også i dag, 70 år etter den andre verdenskrig. Hvem var disse kvinnene, hvordan opplevde de sin egen situasjon den gang, og hvordan ser de på den i dag, så mange år etter.

Sigurd senje har maktet å komme nært inn på personer som ellers ikke gjerne forteller om sin fortid.